Eiermelding fra styret i RfD

Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet.

Utskriftsvennlig versjon

Bakgrunn for eiermeldingen

Eiermeldingen er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og eierstrategien. Eierstrategien uttrykker de forventningene eierne har med sitt eierskap i RfD.

Selskapsstrategi for 2014-2017 ble vedtatt høsten 2013, og er en konkretisering av hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien. Denne eiermeldingen er en oppsummering av det fjerde året i gjeldende strategiperiode. En revidert selskapsstrategi for perioden 2018-2021 er utarbeidet og fremlegges representantskapet til behandling våren 2018.

Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet.

I henhold til selskapsavtalen vil dette dokumentet gi eierne en beskrivelse av:

1. Måloppnåelse for 2017

Selskapets strategiplan for 2014-2017 har definert følgende mål:

Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste.
Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste.
Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste.

Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste

RfDs samlede aktiviteter har en større positiv miljøgevinst enn den forurensning som genereres av virksomheten. Klimaregnskapet har derfor et positivt resultat. Virksomheten bidro i 2017 til reduserte utslipp på 88 789 tonn CO2. Dette er en økning på 2,6 % fra året før. Tallene fremgår av RfDs klimaregnskap hvor CO2-ekvivalenter benyttes som mål på effekten av gjenvinning, med fradrag av de utslipp selskapet selv genererer.

2016 2017 Endring
Klimagevinst totalt, tonn CO2 86 517 88 789 2,6 %
Klimagevinst, kilo CO2 per innbygger 439 447 1,8 %
Klimagevinst, tonn CO2 per tonn avfall 0,77 0,77 -

Tabell 1: Klimanytte av innsamlet avfall.

RfD mottok 103 941 tonn avfall fra husholdninger i 2017. Inkludert næring og mengder som ikke defineres som husholdningsavfall har selskapet mottatt og behandlet 115 254 tonn.

Økning i husholdningsavfall fra året før er på 1,7 %, mens innbyggertallet har økt med 1,0 % i samme periode. Det innebærer at avfallsmengde per innbygger har hatt en svak økning fra 517 kg til 521 kg. Økte avfallsmengder er ikke en ønsket utvikling og RfD fokuserer i sitt kommunikasjonsarbeid på å påvirke til avfallsreduksjon. Samtidig er det en kjensgjerning at avfallsmengder har nær sammenheng med velstandsutvikling og økt forbruk.

Samlet klimagevinst av RfDs tjenesteproduksjon tilsvarer reduserte utslipp på 88 789 tonn CO2, som er en økning på 2,6 % fra året før. RfDs samlede aktiviteter har en større positiv miljøgevinst enn den forurensning som genereres av virksomheten, og det er et strategisk mål for RfD at de samlede aktiviteter skal bidra til 100.000 tonn reduserte utslipp CO2. Selv om denne klimagevinsten øker fra år til år, er dette målet ennå ikke oppnådd.

I 2017 ble de fleste renovasjonskjøretøyene byttet ut med miljøvennlige biogasskjøretøy. Dette har redusert utslippene fra innsamling av avfall fra 1150 tonn til 689 tonn. Samtidig har klimagevinsten ved innsamling av matavfall økt etter at behandlingen ble flyttet til Den Magiske Fabrikken i Vestfold.

Det som har størst negativ påvirkning for det ytre miljø fra RfDs virksomhet er utslipp fra forbrenning av avfall. Arbeidet med å redusere restavfallsmengdene er derfor et prioritert tiltak. Dette oppnås gjennom bedre sortering, men maskinell ettersortering av restavfall kan også bli aktuelt.

I Avfall Norges Benchmark var RfD nest best av 22 deltakere i miljøstandard. På en skala hvor deltakerne hadde en miljøstandard på 25 % til 70 %, oppnådde RfD 65 %. (Benchmark måles på grunnlag av fjorårets tall, det vil si at benchmark 2017 gjelder 2016-tall).

Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste

RfD har et langsiktig mål om å være blant de 5 beste renovasjonsselskapene i Norge målt på kundetilfredshet, og det arbeides kontinuerlig med tiltak for å oppnå dette målet.

I Avfall Norges Benchmark ble RfD aller best av 22 deltakere på tjenestestandard, med en score på 70 %. På opplevd kundetilfredshet oppnådde selskapet 78 av 100 mulige. Dette er omtrent som gjennomsnittet i undersøkelsen.

Det beste målet på om tjenestetilbudet oppfattes som brukervennlig, er om publikums adferd er i tråd med selskapets systemer. Som mål på om systemet er brukervennlig brukes derfor utsorteringsgrad som parameter. I selskapsstrategien er det satt en målsetting om at brukerne skal oppleve det så enkelt å sortere at maksimalt 30 % av avfallet blir restavfall. Dette målet er nådd.

I 2017 ble kun 29 % av avfallet behandlet som restavfall, mens 71 % ble utsortert og behandlet som andre avfallstyper. Dette er det beste sorteringsresultatet RfD noensinne har oppnådd.

Kildesortering i Drammensregionen fungerer generelt godt, og de fleste innbyggerne er flinke til å sortere. RfD anser allikevel at det fortsatt ligger et potensial for enda bedre sortering på hjemmenivå, og driver løpende med kampanjer og holdningsskapende arbeid. Spesielt er det et stort potensial for mindre matsvinn og bedre utsortering av matavfall.

19. september 2017 ble RfDs største leverandør, RenoNorden, slått konkurs. RfD la stor vekt på at innbyggerne ikke skulle berøres av situasjonen, og overtok driftsmidlene samme dag som selskapet begjærte seg konkurs. En ny leverandør overtok oppdraget allerede dagen etter konkursen, og innbyggerne merket lite til overgangen. Dette var mulig å gjennomføre raskt, fordi RfD var godt forberedt på at en slik hendelse kunne inntreffe og hadde gode beredskapsplaner.

Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste

Det interkommunale samarbeidet gjør at RfD er et av Norges største renovasjonsselskap. Dette gir betydelige stordriftsfordeler, noe som gjenspeiles i kostnadsbildet. Gebyrnivået i RfD er noe lavere enn gjennomsnittet i Avfall Norges Benchmark for 2017.

Kostnadseffektivitet har nær sammenheng med RfDs organisering som bestillerselskap, som over tid ser ut til å gi lavere kostnader enn å drive avfallsbehandling i egen regi. De senere år har RfD hatt økonomisk gevinst av at mange behandlingsanlegg har hatt overkapasitet.

Priskonkurransen på innsamling av avfall har vært sterk de siste årene, og flere leverandører har lagt inn lavere anbud enn de har klart å produsere tjenesten for. Dette førte til at to store selskap gikk konkurs i 2017. Konkurransesituasjonen er nå endret, og prisnivået har økt.

Renovasjonsgebyret har i senere år hatt en gunstig utvikling. For de fleste RfD-kommuner er renovasjonsgebyret i 2017 på samme nivå som i 2012, målt i nominelle verdier.

Måloppnåelse generelt

Styret er generelt godt fornøyd med selskapets måloppnåelse. RfD har et mål om å levere en renovasjonstjeneste som er miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Det er derfor positivt å se at sorteringsgraden er høy, at avfallet utnyttes stadig bedre og at klimaregnskapet viser så positivt resultat. Renovasjonsgebyrene har de siste årene blitt redusert, grunnet lavere kostnader. Benchmarking mot andre renovasjonsselskap viser gode resultater. Det kan se ut til at avfallsveksten har stagnert, noe som er svært positivt fra et miljøperspektiv.

Materialgjenvinning Energiutnyttelse Annen behandling Totalt Prosent
Sortert avfall 48 717 21 441 3 132 73 290 71 %
Restavfall - 30 652 - 30 652 29 %
Totalt 48 717 52 092 3 132 103 941
Prosent 47 % 50 % 3 %

Figur 2: Husholdningsavfall 2017 målt i tonn.

2. Planlagte endringer

Da prosjektet «Fremtidens kildesortering i Drammensregionen» ble behandlet av representantskapet i desember 2012, ble det tatt viktige beslutninger om nytt innsamlingssystem og nye gjenvinningsstasjoner. Det ble lagt vekt på at renovasjonsordningen skulle være både miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Vedtakene fra 2012 er lagt til grunn for de viktigste tiltakene i senere år og i de kommende år.

For de kommende år planlegges følgende tiltak og systemendringer:

  • Det planlegges å bygge nye gjenvinningsstasjoner i Eiker og Drammen, etter samme utforming og konsept som i Lier og Røyken. De mindre stasjonene skal også rustes opp til samme konsept, men i mindre målestokk. Investeringene vil være betydelige, og det er avsatt midler i selskapets vedtatte økonomiplan.
  • Det skal bygges en ny omlastingsstasjon for avfallet som hentes hjemme. Omlasting skal foregå innendørs, slik at dette er til minimal sjenanse for omgivelsene. Det er gjort en avtale med Eiker Næringspark om å bygge en slik stasjon i Øvre Eiker. Stasjonen skal etter planen stå ferdig i 2019.
  • Det skal tilbys hytterenovasjon i de kommuner som ikke har det, og tilbudet skal forbedres i de kommunene som allerede har hytterenovasjon. Renovasjonsløsningen for hytter vil i stor grad baseres på felles beholderløsninger, og sorteringen vil være med de samme avfallstypene som boligeiendommer har.
  • Arbeidet med utvikling av elektronisk kommunikasjon fortsetter, og innloggingsløsningen med «min side» som ble lansert i 2017, vil utvikles med nye selvbetjeningsfunksjoner.
  • I tråd med vedtatt eierstrategi vil alle kommuner gå over til felles selvkostregnskap fra og med 2018. Dette vil være en betydelig forenkling og medfører likt gebyrgrunnlag for alle abonnenter. Det legges opp til at kommunestyrene fortsatt skal kunne vedta lokale ulikheter i tjenestetilbudet, som for eksempel hageavfallsinnsamling eller sommertømming.
  • Den midlertidige kontrakten som ble inngått med Norsk Gjenvinning Renovasjon etter RenoNorden-konkursen løper ut oktober 2018. Ny innsamlingskontrakt ble utlyst i 2017 og skal tildeles i 2018 med iverksettelse fra 1. november. Det legges stor vekt på kvalitet og miljø, og at kontraktens vilkår overholdes.
  • Driftskonsept for gjenvinningsstasjoner vil bli evaluert og gjennomgått. Dette innebærer at styret før utløp av gjeldende kontrakt vil ta stilling til spørsmål om prismodeller, åpningstider, samarbeidsformer og vurderinger rundt egenregi eller anbud.
  • Gebyr- og betalingsmodeller vil bli gjennomgått med tanke på å utvikle gebyrmodeller som både er rettferdige og som bidrar til bedre måloppnåelse.

3. Kostnadsnivå

Selskapets samlede driftsinntekter er i 2017 på 257,8 millioner kr. Dette er 9,7 millioner kr mer enn budsjett. Avviket skyldes høyere avsetningspriser samt at selskapet tok over en bilpark etter konkursen i RenoNorden, som har gitt leieinntekter på grunnlag av leieavtale med Norsk Gjenvinning.

Samlede driftskostnader er på 254,4 millioner kr. Dette er 0,7 millioner kr lavere enn budsjett.

Årsresultat før fremføring gebyrinntekter viser et overskudd på 1,5 millioner kr, som er 11,8 millioner kr bedre enn budsjett. Selvkostregnskapet for husholdninger har allikevel et underskudd, fordi gebyrene er satt lavere enn kostnaden. Dette gir en planlagt reduksjon av selvkostfond som medfører at midlene tilbakeføres til abonnentene i henhold til retningslinjer for selvkost.

Av årets resultat belastes 4,3 millioner kr av tidligere opparbeidet selvkostfond. Dette er belastning som er 8,5 millioner kr lavere enn budsjett. Akkumulert selvkostfond per 31.12.2017 er på 38,5 millioner kr.

Med bakgrunn i gode resultater gjennom flere år, foreslår styret å utbetale 12 millioner kr i utbytte til eierne. Dette er beregnet ut fra den delen av egenkapitalen som kommer fra næringsvirksomhet og som er opparbeidet etter at selskapet ble skattepliktig.

RfD er skattepliktig for den delen av virksomheten som gjelder næringsavfall. Skattekostnaden for 2017 er på 1,2 millioner kr. Selskapets næringskunder er i all hovedsak organisasjonsenheter i eierkommunene, samt noen private næringskunder.

Styret har avsatt 15,0 millioner kr til dekning av fremtidige kostnader til etterdrift av deponier. Dette er en forpliktelse RfD har overtatt fra kommunene på anlegg hvor det tidligere har vært deponert husholdningsavfall.

Renovasjonsgebyrene har i flere år hatt en gunstig utvikling. Etter at renovasjonsgebyrene ble satt ned i 2013 har gebyrene ikke hatt en tilsvarende økning i påfølgende år.

4. Andre forhold

Fra 2018 går kommunene over til felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyrene vil bli harmonisert. For at ingen skal tjene eller tape på en slik overgang, må ulikheter i selvkostfond utjevnes. Dette løses ved at abonnenter i kommuner med store selvkostfond vil få dette kreditert på fakturaen. Det er i budsjettet for 2018 avsatt 15 millioner kroner til denne utjevningen, og de fleste abonnenter kan se frem til en kreditering på fakturaen.

Konkursen i RenoNorden, som rammet 150 norske kommuner i september 2017, har i stor grad påvirket RfDs arbeid i 2017. Dette er en samfunnskritisk tjeneste, og som bestillerorganisasjon er man spesielt utsatt. Styret har lagt stor vekt på at innbyggerne ikke skal berøres, og er godt fornøyd med at tjenesten er videreført uten stans. Økonomiske garantier og et gunstig oppgjør med boet har gjort at tjenesten er blitt videreført uten budsjettoverskridelser.

Styret har i etterkant av konkursen hatt en grundig gjennomgang av spørsmålet om egenregi eller anbud. En viktig forutsetning for anbud er at man har et velfungerende marked, og selskapet vil løpende vurdere hvilke områder som er hensiktsmessige å konkurranseutsette.

Standard renovasjonsgebyr 2011-2018

Drammen
Hurum
Lier
Modum
Nedre Eiker
Røyken
Sande
Svelvik
Øvre Eiker
Snitt std. gebyr
Vis alle
Figur 3: Standard renovasjonsgebyr i NOK.

Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond
Regnskap 2010-2016 og Budsjett 2017

Gebyrinntekter
Kostnader
Selvkostfond
Vis alle
Figur 4: Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond i NOK.

Resultater

Nedenfor står beskrevet noen nøkkeltall som er sentrale for å vise selskapets resultater. Siste fem år er vist for å vise utvikling over tid.

Oppnådd i perioden 2013-2017 Kommentar
Avfallsmengder 2013: 107 548 tonn (564)
2014: 107 558 tonn (557)
2015: 108 991 tonn (558)
2016: 102 164 tonn (517) *
2017: 103 941 tonn (521)
Avfallsmengde per innbygger står i parentes.
* Fra og med 2016 ble jord, sand og grus samt klær til ombruk ikke lenger regnet som avfall (dette utgjør ca. 3000 tonn).
Utsorteringsgrad 2013: 69 %
2014: 70 %
2015: 70 %
2016: 70 %
2017 :71 %
Utsortert avfall utnyttes i stor grad til materialgjenvinning, men også til energiutnyttelse og annen behandling. Klimagevinsten ved sortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall.
Feilsortering i matavfallet 2013: 11,1 %
2014: 7,4 %
2015: 5,6 %
2016: 5,6 %
2017: 8,4 %
Renhet i matavfallet er en forutsetning for at ressursene skal kunne utnyttes optimalt. Renheten har vært god i flere år, men feilsortering har økt litt i 2017. Tiltak for bedre sortering av mat blir derfor prioritert høyt.
Klimanytte 2013: 100 301 tonn CO2
2014: 101 992 tonn CO2
2015: 100 813 tonn CO2
2016: 86 517 tonn CO2 **
2017: 88 789 tonn CO2*
Klimanytte av selskapets virksomhet regnes om til CO2-ekvivalenter og gir positiv gevinst.
** Fra 2016 ble modellen endret, fra å sammenlikne med europeisk til nordisk energimiks. Dette gir et lavere resultat.
Avvik (avfall ikke hentet) 2013: 1860
2014: 1859
2015: 1939
2016: 2396 ***
2017: 2647
Meldinger om manglende eller forsinket henting sier noe om nivået på tjenesten. Avvik er 0,6 promille av 4,2 mill. tømminger.
*** Fra 2016 ble henteordningen utvidet med glass og metallinnsamling.
Kundetilfredshet 2013: (ikke målt)
2014: 76
2015: 77
2016: 79
2017: 78
Resultat fra Avfall Norges Benchmark har hatt en forbedring de siste årene. KTI-score mellom 72-80 regnes som tilfredsstillende.
Avfallsløsninger med nedgravde beholdere 2013: 11 (6 nye)
2014: 14 (3 nye)
2015: 32 (18 nye)
2016: 54 (22 nye)
2017: 70 (16 nye)
Nedgravde avfallsbeholdere har både estetiske og funksjonelle fordeler, spesielt i tettbygde områder med begrenset plass. RfD arbeider for å gjøre ordningen bedre kjent slik at den kan tas i bruk av flere.
Gjennomsnittlig renovasjonsgebyr 2013: 2271 kr
2014: 2263 kr
2015: 2324 kr
2016: 2434 kr
2017: 2552 kr
Selskapet har målsetting om en kostnadseffektiv tjeneste, noe som gir mulighet til å holde renovasjonsgebyret så lavt som mulig. Utviklingen på renovasjonsgebyr har vært gunstig i senere år.

Tabell 5: Oversikt over resultater siste 5 år.

Neste kapittel: 6. Miljørapport →