Miljørapport

Klimaregnskap

RfDs klimaregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammensregionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene i alle prosessene ved avfallsordningen, fra innsamling av avfall fra hver husholdning, til behandling og gjenvinning av avfallet. Gevinstene ved at gjenvunnet avfall erstatter andre jomfruelige materialer og fossil energi er også inkludert i klimaregnskapet.

Regnskapet viser kun reduksjon i CO₂, og tar ikke med andre miljømessige konsekvenser i beregningen. Det finnes andre positive effekter av kildesortering som dermed ikke er tatt med i dette klimaregnskapet. Klimaregnskapet viser kun konsekvensene ved innsamling og behandling av avfallet som faktisk oppstår. Avfallsreduksjon er en ønsket utvikling, men vil ikke slå positivt ut i klimaregnskapet da det kun er effekten av innsamlede mengder som måles.

RfDs samlede aktiviteter i 2018 gir et positivt klimaregnskap. Gevinstene utgjør til sammen 1034 kg CO₂-ekvivalenter per tonn avfall. Gevinstene oppstår når avfallet utnyttes og erstatter jomfruelige energi- og materialressurser. Energien framstilles ved forbrenning av restavfall og trevirke, og gevinsten beregnes ut fra hvilken type energi som produseres (fjernvarme og elektrisitet) og hvilken energikilde som antas å bli erstattet. Det er tatt høyde for avfallets spesifikke energiinnhold og utnyttelsesgraden i de enkelte anleggene som benyttes. Ved materialgjenvinning oppstår en gevinst ved at det produseres nye råvarer og biogass som erstatter utslipp ved produksjon av jomfruelige råvarer. For biogass oppstår det også gevinst ved anvendelse. Det er tatt høyde for materialsammensetningen i avfallet og utslippene i de enkelte prosessene både når det gjelder gjenvinningsprosessene og framstilling av jomfruelige råvarer som erstattes.

Totalt sett viser beregningene en betydelig klimagevinst knyttet til avfallshåndtering i Drammensregionen.

Klimagevinst og utslipp for RfDs aktiviteter 2018

Klimagevinst og -utslipp for RfDs aktiviteter 2018. Kilde: Mepex Consult.

Avfallsreduksjon

RfD arbeider kontinuerlig for å bidra til avfallsminimering gjennom kommunikasjonsarbeid og ved å legge til rette for ombruk. Reduksjon av avfall er det øverste målet i de nasjonale avfallsmålene, fordi det beste for miljøet er å redusere avfallet.

Fra 2017 til 2018 var det en reduksjon i den totale mengden husholdningsavfall i Drammensregionen fra 103 941 tonn til 102 638 tonn. Avfallsmengden per innbygger er redusert betydelig fra forrige år, noe som er svært positivt. I 2018 kastet hver innbygger i gjennomsnitt 510 kg husholdningsavfall, mot 521 kg i 2017. Det betyr at innbyggerne i Drammensregionen i gjennomsnitt produserte 2 % mindre avfall i 2018 enn året før.

Klimaregnskapet viser kun konsekvensene ved innsamling og behandling av avfallet som faktisk oppstår. Per i dag har vi ikke modeller i klimaregnskapet for å måle gevinsten ved å kaste mindre. Dersom denne besparelsen hadde inngått, ville dette gitt en klimagevinst og et svært positivt bidrag til klimaregnskapet.

Ombruk

Ombruk er å bruke ting på nytt i sin nåværende stand eller å reparere dem. Effekten av ombruk er entydig positiv for miljøet. Mye av avfallet som kastes, kunne istedenfor blitt gitt til ombruk og således fått en lengre levetid. RfD oppfordrer innbyggerne til å bruke ting på nytt, og har lagt til rette for mottak av ombruksgjenstander på alle sine gjenvinningsstasjoner. Her kan innbyggerne sette igjen ting de mener andre kan ha bruk for, istedenfor å kaste dem som avfall.

Materialgjenvinning

Når avfall først oppstår, har materialgjenvinning som regel en større gevinst for miljøet enn energiutnyttelse av avfallet. Derfor har materialgjenvinning en høyere rangering enn energiutnyttelse i nasjonale avfallsmål. RfD hadde i 2018 en materialgjenvinningsgrad på 47,3 %. For avfall som hentes hjemme var materialgjenvinningsgraden 52,7 %, mens for avfall som leveres på gjenvinningsstasjonene var materialgjenvinningsgraden 42,9 %. Årsaken til at materialgjenvinningsgraden er lavere for avfallet fra gjenvinningsstasjonene enn for avfallet som hentes hjemmefra, er at noen av avfallstypene som leveres på gjenvinningsstasjoner er ikke egnet for materialgjenvinning.

Avfallshierarkiet beskriver prioriteringer i EUs rammedirektiv for avfall og norsk avfallspolitikk. RfD følger de samme prioriteringene i valg av behandlingsmetode og fastsettelse av mål. De fleste utsorterte avfallstyper sendes til materialgjenvinning, og i RfDs klimaregnskap er det foretatt en utregning av klimagevinst for de største avfallstypene. Regnskapet viser at det nesten uten unntak er større gevinst ved å sortere avfallet enn ved å behandle det som restavfall.

Klimagevinst 2018 per tonn avfall

Kilde: Mepex Consult.

Transport

En andel av CO₂-utslipp fra RfDs virksomhet kommer fra transport av avfall. Det totale utslippet fra transport ble gledelig redusert med 22 %, fra 4 532 tonn utslipp i 2017 til 3 522 tonn i 2018.

Utslipp fra transport er fordelt på korttransport fra avfallsinnsamling fra husstandene (avfall som hentes hjemme og som leveres på gjenvinningsstasjonene), og langtransport fra RfDs anlegg og videre til behandlingsanleggene. Ved langtransport av avfall utnyttes returtransport i så stor grad som mulig. Enkelte avfallstyper transporteres med tog. Selv om utslippene fra transport av avfall utgjør relativt lite i et klimaregnskap, vil en lokal utnyttelse av avfallet være å foretrekke.

Utslipp fra langtransport ble redusert fra 2 673 tonn utslipp i 2017 til 1 671 tonn i 2018, noe som er en nedgang på 37 %. Utslipp fra avfallsinnsamling var omtrent på samme nivå i 2018 (1 851 tonn) som i 2017 (1 859 tonn).

Effekten av kildesortering

Klimagevinsten for kildesortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall, uavhengig av om det hentes hjemme eller om det leveres på gjenvinningsstasjonen. For sorterte avfallstyper er den gjennomsnittlige gevinsten på 1018 kg CO₂ per tonn avfall. For restavfallet er gevinsten på 170 kg CO₂ per tonn avfall. Restavfallet energiutnyttes og gir også en netto klimagevinst, men ikke like høy gevinst som materialgjenvinning gir. Økt kildesortering og materialgjenvinning kan dermed bidra til et totalt sett bedre klimaregnskap for regionen.

Totalt sett er det størst klimagevinst for avfall levert til gjenvinningsstasjonene (1004 kg CO₂ per tonn avfall), mens klimagevinsten for avfall fra innsamlingsordningen er 490 kg CO₂ per tonn avfall.

Den netto klimagevinsten etter at utslipp er fratrukket, er 87 811 tonn CO₂ ved gjenvinning av avfall. Av dette kommer den største delen fra materialgjenvinning. Bedre kildesortering kunne ført til enda bedre klimagevinst.

Utslipp fra forbrenning av fossilt materiale er den største kilden til klimautslipp i RfDs virksomhet (88 % av totale utslipp), mens utslipp fra transport og innsamling har et relativt lite bidrag (12 % av totale utslipp).

Avfallstypene med størst klimagevinst per tonn ved materialgjenvinning er elektrisk og elektronisk avfall, avfall av metall, plastemballasje og papiravfall. Klimaregnskapet viser også en stor gevinst av ombruk av klær og sko, som per definisjon ikke kategoriseres som avfall.