Eiermelding fra styret i RfD
Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet.
Bakgrunn for eiermeldingen
Eiermeldingen er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og eierstrategien. Eierstrategien uttrykker de forventningene eierne har med sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategi for 2014-2017 ble vedtatt høsten 2013 og er en konkretisering av hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien. Denne eiermelding er en oppsummering av det tredje året i gjeldende strategiperiode. En revidert selskapsstrategi vil bli utarbeidet og fremlagt for representantskapet til behandling i løpet av 2017.
Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet.
I henhold til selskapsavtalen vil dette dokumentet gi eierne en beskrivelse av:
1. Måloppnåelse for 2016
Selskapets strategiplan for 2014-2017 har definert følgende mål:
Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste.
Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste.
Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste.
Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste
RfDs samlede aktiviteter har en større positiv miljøgevinst enn den forurensning som genereres av virksomheten. Klimaregnskapet har derfor et positivt resultat. Virksomheten bidro i 2016 til reduserte utslipp på 86 517 tonn CO2. Dette tallet fremgår av RfDs klimaregnskap hvor CO2-ekvivalenter benyttes som mål på effekten av gjenvinning, med fradrag av de utslipp selskapet selv genererer.
Klimaregnskapet for 2016 er ikke direkte sammenlignbart med det som er oppgitt i tidligere årsrapporter, da beregningsmetoden er endret. Nordisk kraftproduksjon blir stadig mer miljøvennlig, og det sammenlignes derfor med andre verdier enn tidligere. Målt etter samme beregningsmetode har klimanytte per tonn økt med ca. 3 prosent fra 2015 til 2016.
| 2015 | 2016 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Total klimanytte (tonn CO2) | 86 283 | 86 517 | 0,3 % |
| Klimanytte per innbygger (kg CO2) | 444 | 439 | -1,0 % |
| Tonn CO2 per tonn avfall | 0,75 | 0,77 | 2,9 % |
Tabell 1: Klimanytte av innsamlet avfall.
Avfallsmengdene har i 2016 blitt redusert, både totalt og per innbygger. Dette er ubetinget positivt, selv om det isolert sett slår negativt ut i et klimaregnskap. Avfallsreduksjon er det øverste målet i norsk avfallspolitikk og RfD arbeider for dette i sitt kommunikasjonsarbeid.
Det er et strategisk mål for RfD at de samlede aktiviteter skal bidra til 100.000 tonn reduserte utslipp CO2. Målt etter den nye beregningsmodellen er dette målet ikke oppnådd. Det paradoksale er at et klimaregnskap kun viser effekten for det avfallet som faktisk er oppstått, og modellen hensyntar ikke den positive effekten av reduserte avfallsmengder.
RfD vil fortsette arbeidet med å forbedre disse resultatene. Viktigste bidrag til klimaregnskapet er økt utsortering og optimal utnyttelse av ressursene. Samtidig settes fokus på egne utslipp, og fra 2017 vil renovasjonskjøretøy benytte biogass som drivstoff.
I Avfall Norges Benchmark for 2016 var RfD på 4. plass av 22 deltakere i miljøstandard.
Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste
I Avfall Norges Benchmark for 2016 ble RfD aller best av 22 deltakere på tjenestestandard. På opplevd kundetilfredshet oppnådde selskapet 79 poeng av 100 mulige. Dette er omtrent som gjennomsnittet i undersøkelsen, der de fleste deltakerne vurderes svært høyt på kundetilfredshet.
Det beste målet på om systemene oppfattes som brukervennlige, er om publikums adferd er i tråd med selskapets systemer. Som mål på om systemet er brukervennlig brukes derfor utsorteringsgrad som mål.
I selskapsstrategien er det satt en målsetting om at brukerne skal oppleve det så enkelt å sortere at maksimalt 30 prosent av avfallet blir restavfall. Dette målet er nådd. I 2016 ble 30 prosent av avfallet behandlet som restavfall, mens 70 prosent ble utsortert og behandlet som andre avfallstyper.
Kildesortering i Drammensregionen fungerer generelt godt, og de fleste innbyggerne er flinke til å sortere. RfD anser allikevel at det fortsatt ligger et potensial for enda bedre sortering på hjemmenivå, og driver løpende med kampanjer og holdningsskapende arbeid.
RfD har et langsiktig mål om å være blant de 5 beste renovasjonsselskapene i Norge målt på kundetilfredshet, og det arbeides kontinuerlig med tiltak for å nå dette målet.
Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste
Det interkommunale samarbeidet gjør at RfD er et av Norges største renovasjonsselskap. Dette gir betydelige stordriftsfordeler, som gjenspeiles i kostnadsbildet. Gebyrnivået i RfD er lavere enn gjennomsnittet i Avfall Norges Benchmark for 2016 (nr. 8 av 22 deltakere).
Det er spesielt behandlingskostnadene som bidrar til lavere kostnader, mens innsamlingskostnadene er omtrent som gjennomsnittet. Fra 2017 forventes innsamlingskostnadene å gå ned, mens behandlingskostnader ser ut til å øke.
Kostnadseffektivitet har nær sammenheng med RfDs organisering som bestillerselskap, som over tid ser ut til å gi lavere kostnader enn å drive avfallsbehandling i egen regi. De senere år har RfD hatt økonomisk gevinst av at mange behandlingsanlegg har hatt overkapasitet. Renovasjonsgebyret har i senere år hatt en gunstig utvikling, og for de fleste kommuner har renovasjonsgebyret i 2016 vært lavere enn det var i 2012, målt i nominelle verdier.
Måloppnåelse generelt
Styret er generelt godt fornøyd med selskapets måloppnåelse. RfD har et mål om å levere en renovasjonstjeneste som er miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Det er derfor positivt å se at sorteringsgraden er høy, at avfallet utnyttes stadig bedre og at klimaregnskapet viser så positivt resultat. Renovasjonsgebyrene har de siste årene blitt redusert, grunnet lavere kostnader. Benchmarking mot andre renovasjonsselskap viser gode resultater. Det kan se ut til at avfallsveksten har stagnert, noe som er svært positivt fra et miljøperspektiv.
| Materialgjenvinning | Energiutnyttelse | Deponi | Totalt | Prosent | |
|---|---|---|---|---|---|
| Sortert avfall | 47 768 | 20 694 | 2 781 | 71 244 | 70 % |
| Restavfall | - | 30 920 | - | 30 920 | 30 % |
| Totalt | 47 768 | 51 614 | 2 781 | 102 164 | |
| Prosent | 47 % | 51 % | 3 % |
Tabell 2: Husholdningsavfall 2016 målt i tonn.
*Klær og sko til ombruk, samt jord, sand og grus levert på gjenvinningsstasjonene er ikke medregnet.
2. Planlagte endringer
Da prosjektet «Fremtidens kildesortering i Drammensregionen» ble behandlet av representantskapet i desember 2012, ble det tatt viktige beslutninger om nytt innsamlingssystem og nye gjenvinningsstasjoner. Det ble lagt vekt på at renovasjonsordningen skulle være både miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Vedtakene fra 2012 er lagt til grunn for de viktigste tiltakene i senere år og de kommende år.
Følgende tiltak og systemendringer er nå gjennomført:
- Det ble bygget helt ny gjenvinningsstasjon i Lier, og en omfattende oppgradering ble gjort i Røyken. 2016 var første fulle driftsår, og de to stasjonene hadde betydelig økning i antall besøk sammenlignet med året før.
- Returpunktene ble nedlagt i 2015 og er nå erstattet med henteordning. For glass- og metallemballasje har det medført 61 prosent økning i utsortert og innsamlet volum.
- Det er utarbeidet nye nettsider som ble lansert i 2016. Det er tatt i bruk app og SMS-varsling som i stor grad erstatter papirbasert informasjon. Elektronisk kommunikasjon utgjør nå selskapets primære kommunikasjon med innbyggerne.
- Nedgravde løsninger er tatt i bruk en rekke steder, og oppleves som en forbedring for nærmiljøet. Antall anlegg har økt fra 5 til 54 på fem år. Ingen utbyggere er pålagt slike tiltak, men informasjon og tilskuddsordninger er brukt som incentiver.
For de kommende år planlegges følgende tiltak og systemendringer:
- Det planlegges å bygge nye gjenvinningsstasjoner i Eiker og Drammen, etter samme utforming og konsept som Lier og Røyken. De mindre stasjonene skal også rustes opp til samme konsept, men i mindre målestokk. Investeringene vil være betydelige, og det er avsatt midler i selskapets vedtatte økonomiplan.
- Det skal bygges to nye omlastingsstasjoner. Arbeidet skal foregå innendørs, slik at dette er til minimal sjenanse for omgivelsene. Den første omlastingsstasjonen blir etter all sannsynlighet bygget i Øvre Eiker, og skal etter planen stå ferdig i 2018.
- Det skal i alle kommuner tilbys hytterenovasjon som er tilpasset de ulike behov som fritidseiendommene har.
- Arbeidet med utvikling av elektronisk kommunikasjon fortsetter, og det skal bl. a. utvikles selvbetjeningsløsninger med brukerinnlogging.
- I tråd med vedtatt eierstrategi planlegges overgang til felles selvkostregnskap for alle kommuner fra og med 2018. Dette vil være en betydelig forenkling og medfører likt grunnlag for alle innbyggere. Det legges opp til at kommunestyrene fortsatt skal kunne vedta lokale ulikheter i tjenestetilbudet.
- Ny innsamlingskontrakt skal iverksettes i 2017. Det er samme selskap som tidligere som skal utføre tjenesten, men det kommer nye biler og rutene vil bli endret. RfD har i denne kontrakten stilt strenge krav til kvalitet, miljø og HMS. Det vil bli lagt stor vekt på oppfølging av at kontraktens vilkår overholdes.
3. Kostnadsnivå
Selskapets samlede driftskostnader har vært på 242,0 millioner kr. Dette er 4,7 millioner kr lavere enn budsjett. Avviket skyldes lavere faktiske kostnader enn budsjettert til omlasting og transport samt lavere til avsetning til etterdriftskostnader av deponier. Selskapets driftsinntekter er på 236,4 millioner kr. Dette er 2,0 millioner kr høyere enn budsjett.
Årets resultat gir et underskudd på 7,2 millioner kr, som er 6,5 millioner kr bedre enn budsjett. Bakgrunnen for at selskapet budsjetterer med underskudd, er at overskudd fra tidligere år på denne måten tilbakeføres til abonnentene i henhold til retningslinjer for selvkost.
Av årets resultat belastes 12,0 millioner kr av tidligere opparbeidet selvkostfond. Akkumulert selvkostfond pr. 31.12.2016 er på 42,8 millioner kr.
RfD er skattepliktig for den delen av virksomheten som gjelder næringsavfall. Skattekostnaden for 2016 er på 1,0 millioner kr. Selskapets næringskunder er i all hovedsak organisasjonsenheter i eierkommunene, for det meste skoler og barnehager.
Styret har avsatt 15,7 millioner kr til dekning av fremtidige kostnader til etterdrift av deponier. Dette er en forpliktelse RfD har overtatt fra kommunene på anlegg hvor det tidligere har vært deponert husholdningsavfall.
Renovasjonsgebyrene har i senere år hatt en gunstig utvikling. Grunnet nedgang i kostnader satte alle kommuner ned gebyrene i 2013. Da det føres separate selvkostregnskap er det fortsatt noe variasjoner mellom gebyrene i de ulike kommunene, men kommunene har i gjennomsnitt lavere renovasjonsgebyr i 2016 enn i 2012.
4. Andre forhold
Grunnet store selvkostfond har det vært budsjettert med underskudd i senere år. Det planlegges for et underskudd også i 2017, men deretter vil renovasjonsgebyrene måtte harmoniseres med den reelle kostnaden. Grunnet ulike selvkostfond vil det være noe variasjoner i renovasjonsgebyrene mellom kommunene, men det planlegges harmoniserte gebyrer fra og med 2018. Ved overgang til felles selvkostregnskap vil ulikheter i selvkostfond bli hensyntatt, slik at ikke innbyggere skal tjene eller tape på overgangen.
Standard renovasjonsgebyr 2010-2017
Renovasjonsgebyrene ble satt ned i 2013 grunnet store selvkostfond som ble tilbakeført til innbyggerne. Ulikheter mellom kommunene skyldes ulik størrelse på selvkostfondene, og til en viss grad ulikheter i tjenestetilbudet.
Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond
Regnskap 2010-2016 og Budsjett 2017
Resultater
Nedenfor står beskrevet noen nøkkeltall som er sentrale for å vise selskapets resultater. Siste fem år er vist for å vise utvikling over tid.
| Oppnådd i perioden 2012-2016 | Kommentar | |
|---|---|---|
| Avfallsmengder |
2012: 104 370 tonn (556) 2013: 107 548 tonn (564) 2014: 107 558 tonn (557) 2015: 108 991 tonn (558) 2016: 102 164 tonn (515) * |
Avfallsmengde per innbygger står i parentes. Det er svært positivt at avfallsmengdene nå reduseres, både totalt og per innbygger. * Fra 2016 er jord sand og grus ikke lenger regnet som avfall (ca. 3000 tonn). |
| Utsorteringsgrad |
2012: 68 % 2013: 69 % 2014: 70 % 2015: 70 % 2016: 70 % |
Utsortert avfall utnyttes i stor grad til materialgjenvinning, men også til energi- utnyttelse og annen behandling. Klima- gevinsten ved sortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall. |
| Feilsortering i matavfallet |
2012: 4,2 % 2013: 11,1 % 2014: 7,4 % 2015: 5,6 % 2016: 5,6 % |
Renhet i matavfallet er en forutsetning for at ressursene skal kunne utnyttes optimalt. For noen år tilbake var dette et problem men renheten i matavfallet er nå god (94,4 %). |
| Klimanytte |
2012: 96 145 tonn CO2 2013: 100 301 tonn CO2 2014: 101 992 tonn CO2 2015: 100 813 tonn CO2 2016: 86 517 tonn CO2 ** |
Klimanytte av selskapets virksomhet regnes om til CO₂-ekvivalenter og gir positiv gevinst. ** Fra 2016 er beregningsmodellen endret, og kan ikke direkte sammenlignes over tid (se klimaregnskapet for nærmere forklaring). |
| Avvik (avfall ikke hentet) |
2012: 1558 2013: 1860 2014: 1859 2015: 1939 2016: 2396 *** |
Meldinger om avfall som ikke er hentet sier noe om nivået på tjenesten. Avvik utgjør ca. en halv promille, som er svært lavt. *** Fra 2016 er henteordningen utvidet med glass og metall som utgjør ca. 400 avvik. |
| Kundetilfredshet |
2012: 80 2013: (ble ikke målt) 2014: 76 2015: 77 2016: 79 |
Resultat fra Avfall Norges Bench- markundersøkelse har hatt en forbedring de siste årene. KTI-score mellom 72-80 regnes som tilfredsstillende. |
| Avfallsløsninger med nedgravde beholdere |
2012: 5 (2 nye) 2013: 11 (6 nye) 2014: 14 (3 nye) 2015: 32 (18 nye) 2016: 54 (22 nye) |
Nedgravde avfallsbeholdere har både estetiske og funksjonelle fordeler, spesielt i tettbygde områder med begrenset plass. RfD arbeider for å gjøre ordningen bedre kjent, slik at den kan tas i bruk av flere. |
| Gjennomsnittlig renovasjonsgebyr |
2012: 2557 kr. 2013: 2271 kr. 2014: 2263 kr. 2015: 2324 kr. 2016: 2434 kr. |
Selskapet har målsetting om en kostnadseffektiv tjeneste, noe som gir mulighet til å holde renovasjonsgebyret så lavt som mulig. Utviklingen på renovasjonsgebyr har vært gunstig i senere år. |
Tabell 5: Oversikt over resultater siste 5 år.