Miljørapport

Klimaregnskap

RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Dette viser at de positive sidene ved gjenvinning er langt større enn de negative sidene knyttet til transport og behandling.

Virksomhetens avfallshåndtering i 2016 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 86 517 tonn CO₂. Dette utgjør 439 kilo per innbygger.

Klimaregnskapet for 2016 er ikke direkte sammenlignbart med det som er oppgitt i tidligere årsrapporter, da beregningsmetoden er endret. Kraftproduksjon i Norden blir stadig mer miljøvennlig, og det sammenlignes derfor med andre verdier enn tidligere. Målt etter samme beregningsmetode har klimanytte per tonn gledelig økt med ca. 3 % fra 2015 til 2016.

RfDs klimaregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammensregionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene i alle prosessene ved avfallsordningen, fra innsamling av avfall fra hver husholdning, til behandling og gjenvinning av avfallet. Gevinstene ved at gjenvunnet avfall erstatter andre jomfruelige materialer og fossil energi er også inkludert i klimaregnskapet.

Klimagevinst og utslipp for RfDs aktiviteter 2016

(kilde: Mepex Consult).

Klimaregnskapet inkluderer både direkte utslipp ved innsamling og transport, utslipp ved behandling og besparelser ved at avfallet utnyttes til erstatning for andre råvarer. Totalt sett viser beregningene en betydelig klimagevinst.

Det er gjort en enkel oppdatering av 2015-beregningen med samme endringer i forutsetninger som for 2016. Denne viser at den totale klimanytte er uendret eller noe økning fra 2015 til 2016 (tabell 1). Ettersom avfallsmengden er gått ned med 2,6 prosent har det vært en økning i klimanytte per kilo avfall.

Avfallsreduksjon

Avfallsreduksjon er ubetinget positivt for miljøet. Avfallsminimering er det øverste målet i de nasjonale avfallsmålene, fordi det beste for miljøet er å redusere avfallet. Dette målet arbeider RfD for å bidra til gjennom kommunikasjonsarbeid og ved å legge til rette for ombruk.

Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i den totale mengden husholdningsavfall i Drammensregionen fra 105 338 tonn til 102 164 tonn. Det betyr at innbyggerne i Drammensregionen produserte 3 prosent mindre avfall i 2016 enn året før, noe som er svært positivt. I 2016 kastet hver innbygger i gjennomsnitt 515 kilo husholdningsavfall.

Klimaregnskapet viser kun konsekvensene ved innsamling og behandling av avfallet som faktisk oppstår. Per i dag har vi ikke modeller i klimaregnskapet for å måle gevinsten ved å kaste mindre. Dersom denne besparelsen hadde inngått, ville dette gitt en klimagevinst og et svært positivt bidrag til klimaregnskapet.

Ombruk

Ombruk er å bruke ting på nytt i sin nåværende stand eller å reparere dem. Effekten av ombruk er entydig positivt for miljøet. Mye av avfallet som kastes, kunne istedenfor blitt gitt til ombruk og således fått en lengre levetid. RfD oppfordrer alle til å bruke ting på nytt, og har lagt til rette for mottak av ombruksgjenstander på alle sine gjenvinningsstasjoner. Et nytt konsept for ombruk er lansert på gjenvinningsstasjonene i Lier og Røyken. Dette er blitt godt mottatt, og mengdene er økende.

Et klimaregnskap fanger ikke opp effekten av avfallsminimering eller ombruk, da vi ikke har modeller for dette. Dersom effekten av avfallsminimering og ombruk hadde inngått i regnskapet, ville dette vist en klimagevinst og et positivt bidrag til klimaregnskapet.

Materialgjenvinning

Når avfall først oppstår, har materialgjenvinning som regel en større gevinst for miljøet enn å energiutnytte avfallet. Derfor har materialgjenvinning en høyere rangering enn energiutnyttelse i avfallshierarkiet. Materialgjenvinningsgrad er et vanlig uttrykk for måloppnåelse. RfD hadde i 2016 en materialgjenvinningsgrad på 51 prosent for avfall som hentes hjemme, og 42 prosent for avfall som leveres på gjenvinningsstasjonene (noen av avfallstypene som leveres på gjenvinningsstasjoner er ikke egnet for materialgjenvinning).

Avfallshierarkiet beskriver prioriteringer i EUs rammedirektiv for avfall og norsk avfallspolitikk. RfD følger de samme prioriteringene i valg av behandlingsmetode og fastsettelse av mål.

De fleste utsorterte avfallstyper sendes til materialgjenvinning, og i RfDs klimaregnskap er det foretatt en utregning av klimagevinst for de største avfallstypene. Regnskapet viser at det nesten uten unntak er større gevinst ved å sortere avfallet enn ved å behandle det som restavfall.

Klimagevinst 2016 per tonn avfall

Kilde: Mepex Consult.

Transport

En betydelig andel av CO₂-utslipp fra RfDs virksomhet kommer fra transport av avfall. Omtrent halvparten, 2315 tonn, oppstår fra transport ved avfallsinnsamling og privatbilers transport til gjenvinningsstasjonene. Det resterende, 2446 tonn, oppstår ved langtransport fra RfDs anlegg og videre til behandlingsanleggene.

Ved langtransport av avfall utnyttes returtransport i så stor grad som mulig. Enkelte avfallstyper transporteres med tog. Selv om utslippene fra transport av avfall utgjør relativt lite i et klimaregnskap, vil en lokal utnyttelse av avfallet være å foretrekke. RfD er derfor glad for at matavfallet fra og med 2016 blir transporter til Tønsberg, i stedet for en betydelig lengre transport til Linköping i Sverige som tidligere. Dette er et resultat av at miljø vektlegges som kriterium ved tildeling av kontrakter.

Effekten av kildesortering

Klimagevinsten for kildesortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall, uavhengig av om det hentes hjemme, eller leveres på gjenvinningsstasjon. Gevinstene ved materialgjenvinning av sortert avfall er større enn ved forbrenning av restavfall. Restavfallet energiutnyttes og gir også en netto klimagevinst, men ikke like høy gevinst som materialgjenvinning gir. Økt kildesortering og materialgjenvinning kan dermed bidra til et totalt sett bedre klimaregnskap for RfD. Fra 2016 er energiutnyttelse sammenlignet med nordisk kraftproduksjon, noe som gir et riktigere og mer balansert bilde av gevinsten enn tidligere.

Den netto klimagevinsten etter at utslipp er fratrukket, er 86 517 tonn CO₂ ved gjenvinning av avfall. Av dette kommer 3/4 fra materialgjenvinning, mens 1/4 kommer fra energiutnyttelse av avfall. Bedre kildesortering vil kunne føre til enda bedre klimagevinst.

Mens materialgjenvinning kun oppgis med en netto effekt på klimaregnskapet, oppgis energiutnyttelse med både en gevinst av energien som produseres, og et klimautslipp fra forbrenningen.

Utslipp fra forbrenning av fossilt materiale er den største kilden til klimautslipp i RfDs virksomhet (83 prosent av totale utslipp), mens utslipp fra transport og innsamling har relativt lite bidrag (17 prosent av totale utslipp).

Figuren under viser at det er mye større klimagevinst ved sortert avfall enn ved restavfall. For sorterte avfallstyper er den gjennomsnittlige gevinsten på 1,03 tonn CO₂ per tonn avfall, mens for restavfallet er gevinsten på kun 0,13 tonn CO₂ per tonn avfall.

Avfallstypene med størst klimagevinst per tonn ved materialgjenvinning er elektrisk og elektronisk avfall, metallholdig avfall, plastemballasje og papiravfall. Grafen under viser også en stor gevinst av ombruk av klær og sko, som per definisjon ikke kategoriseres som avfall.

Sortering og feilsortering

For å kunne gjenvinne avfallet, må vi holde de ulike avfallstypene fra hverandre. Derfor er kildesorteringen som hver enkelt innbygger gjør, så viktig.

Innbyggerne i Drammensregionen er flinke til å kildesortere, og i 2016 ble hele 70 prosent av husholdningsavfallet sortert. Men fortsatt er det mye avfall som skulle vært sortert bedre.

RfD tar regelmessig stikkprøver for å analysere innholdet i beholdere. Dette gir kunnskap om hvor kommunikasjonstiltak skal settes inn. Spesielt er det restavfallsbeholderen som inneholder en del feilsortering, mens innholdet i de øvrige beholderne er bra. De avfallstypene det er størst potensial for å forbedre kildesorteringen av er:

• Matavfall: en tredel av innholdet i restavfallsbeholderen er matavfall. Matavfall som kildesorteres sendes til en biogassfabrikk for gjenvinning, men cirka 43 prosent kastes feilaktig i restavfallet. Restavfall sendes til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse, men siden mat har dårlig brennverdi er dette ikke optimal utnyttelse. Det ligger et stort potensial for bedre klimanytte ved å oppnå bedre kildesortering av matrestene.
• Plastemballasje: Hele 71 prosent av plastemballasjen kastes feilaktig i restavfallet, og blir dermed ikke utnyttet til nye materialer. Plastemballasje er en avfallstype som utgjør mye i volum i en plastsekk, men som ikke er like synlig når det kastes mellom annet avfall i restavfallsbeholderen. Plastemballasje utgjør ikke så stor mengde i vekt, men klimagevinsten ved materialgjenvinning av sortert plastemballasje er stor.
• Glass- og metallemballasje: Innsamlet mengde har økt betydelig de siste årene, men fortsatt kastes 31 prosent feilaktig i restavfallet. Sammen med restavfallet har glass og metall liten nytteverdi, da det gir begrenset energi ved forbrenning. Det er langt mer energibesparende å gjenvinne glass og metall til å lage nye materialer.

Det positive resultatet av sorteringsanalysene RfD gjennomfører årlig, er at andelen avfall som kildesorteres øker litt for hvert eneste år. For få år siden var ca. 40 prosent lagt i feil beholder, noe som er redusert til 33 prosent i 2016. RfD arbeider kontinuerlig med informasjon og holdningsskapende tiltak for å øke kildesorteringsgraden og redusere feilsorteringen. Kildesortert avfall blir råvarer til nye produkter. Sammen gjør vi avfall til verdi.

Forsøpling

Forsøpling er formelt sett ikke RfDs ansvar, men vi ønsker allikevel å bidra positivt så langt det er mulig. Gjennom god informasjon og holdningsskapende arbeid vil RfD påvirke til at alt avfall behandles gjennom de kanalene som tar best vare på ressursene.

Når forsøpling allikevel oppstår, er dette en konsekvens av at ressurser har kommet på avveie. I stedet for at materialer kan gjenvinnes, blir de til skade for miljøet.

Plast er en avfallstype som utgjør et spesielt stort miljøproblem når det kommer på avveie. Når plast havner i havet, brytes det opp i små biter som er svært ødeleggende for livet i havet. Dette har derfor fått en sentral plass i vår kommunikasjonsstrategi. Bruken av plast er økende, og konsekvenser av forsøpling er store. Det er særdeles viktig at plast håndteres på riktig måte. Det ligger betydelige muligheter i positiv miljøpåvirkning ved bedre kildesortering og gjenvinning av plastmaterialer.

Forurensningsloven setter begrensninger for hva renovasjonsgebyret skal benyttes til, og RfD har ikke anledning til å finansiere opprydding av for eksempel badeplasser eller andre offentlige områder. Avfall fra aksjoner som strandryddedagen og liknende kan allikevel leveres kostnadsfritt på tre av våre gjenvinningsstasjoner (Lindum, Follestad og Svelvik), takket være en statlig refusjonsordning. Gjennom vårt medlemskap i «Hold Norge Rent» søker RfD å påvirke og støtte opp under denne type tiltak.

RfD bidrar også til økt kunnskap om temaet forsøpling gjennom sitt kommunikasjonsarbeid, herunder opplæringstiltak rettet mot barn og unge. Ett av våre viktigste budskap er at vi alle må bidra til at ressurser ikke kommer på avveie, men behandles og utnyttes til beste for miljøet. RfDs systemer bidrar til at avfall kan utnyttes som verdifulle ressurser, og dermed ikke må behandles som et problem. I vår kommunikasjon vil plast være spesielt viktig, både fordi det er skadelig for miljøet og fordi det utgjør en viktig ressurs.